Det var en perfekt sommermorgen ved vannet. Himmelen var klar, været var varmt, og alle var i godt humør. Vi hadde pakket alt: håndklær, drikke, snacks, solkrem, en høyttaler og nok småting til at dagen føltes planlagt uten å bli stressende.
I starten så det akkurat ut som den typen dag man vil ha flere av. Rolig vann, et stille sted, nydelig utsikt og ingen grunn til å dra hjem med det første. Vi fant en plass, la ut tingene våre og gjorde oss klare til å slappe av.
Så kom delen ingen egentlig hadde tenkt på: vi måtte faktisk sette oss ned.
Håndkleet var tynt. Teppet gjorde nesten ingenting mot det harde underlaget. Sand begynte å komme overalt. Gresset var litt fuktig. Noen steiner presset gjennom under oss. I løpet av den første timen hadde folk allerede begynt å flytte på seg, reise seg opp, brette håndklær under hodet eller late som de var mer komfortable enn de egentlig var.
Stedet var ikke problemet. Været var ikke problemet. Problemet var enkelt: vi hadde pakket alt bortsett fra et komfortabelt sted å faktisk slappe av.